Endringer i reglene for Sentral godkjenning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vedtatt mindre endringer i reglene for sentral godkjenning, med virkning fra 1. desember 2018.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar på alvor bekymringene som bygg- og anleggsnæringen har tatt opp, sier statssekretær Lars Jacob Hiim, og viser til oppnevningen av Byggkvalitetutvalget og forlengelse av overgangsordningen for Sentral godkjenning som de viktigste tiltak.  – Utvalgets arbeid og den videre oppfølgingen av dette, vil ta tid. I mellomtiden er det viktig at vi prøver å løse enkelte av bekymringene som bygg- og anleggsnæringen har tatt opp med oss. Derfor er det vedtatt endringer som trer i kraft allerede 1. desember. 


Viktig utvalg i arbeid

Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet deler oppfatningen om at det viktigste tiltaket er oppnevningen av Byggkvalitetsutvalget, og at den store spenningen knyttet til frivillig sentral godkjenningsordning fremover er knyttet til det arbeidet som nå er igangsatt der. Å vurdere sentral godkjenningsordning er en del av utvalgets mandat, da denne godkjenningsordningen opprinnelig var ment som et hjelpemiddel for kommunene ved behandling av lokal godkjenning. Når lokal godkjenningsordning nå er opphevet, og erstattet med erklæring av ansvarsrett, er det riktig av regjeringen og stille spørsmål ved ordningens fremtid.

I dette bildet vil endringene som er gjort nå være av mindre betydning.
En av endringene er innføring av et skille mellom mester- og fagskoleutdannede, hvor fagskoleutdanning gir mulighet for prosjektering i tiltaksklasse 2, og utførelse i tiltaksklasse 3. Dette dreier seg da egentlig ikke om sentral godkjenning, men kompetansekrav, noe som også må gjelde også for de som velger å stå utenfor den sentrale godkjenningsordningen. 

Endelig rapport fra Byggkvalitetsutvalget skal legges fram i oktober neste år, og det er først da departementet vil måtte ta stilling til et være eller ikke være for hele den sentrale godkjenningsordningen. 

 

alt

De viktigste endringene i sentral godkjenning fra 1. desember:

Definisjon av faglig ledelse

Faglig ledelse er et sentralt begrep i byggesaksforskriften. Begrepet var definert i forskriften frem til 2010. Definisjonen av begrepet gjeninnføres for å sikre lik forståelse av faglig ledelse. 

Krav til fast ansattelse

Krav om fast ansettelse for sentral godkjenning er viktig for å hindre uheldige omgåelser ved at firmaer leier inn faglig ledelse som kanskje oppfyller krav til utdanning og praksis, men som ikke har innflytelse på at arbeidet gjennomføres i tråd med kravene etter plan- og bygningslvoen. Kravet til fast ansettelse vil også gjøre det enklere for den sentrale godkjenningsordningen å føre tilsyn med at firmaet oppfyller nødvendige krav til utdanning og praksis.

Flere utdanningsnivåer 

Mesterbrev og fagskole deles i to utdanningsnivåer. Antall nivåer for utdanning i byggesaksforskriften utvides dermed fra fire til fem.

Anerkjennelse av fagskole 

Faglig ledelse med fagskole kan etter endringene erklære ansvarsrett og/eller få Sentral godkjenning innen utførelse i tiltaksklasse 3 og prosjektering i tiltaksklasse 2. Dette er en oppfølging av fagskolemeldingen, og arbeidet med å styrke høyere yrkesfaglig utdanning.

Godkjenning av praksis

Hovedregelen er at relevant arbeidserfaring skal være opparbeidet etter endt fagutdanning. Det er derimot viktig å bygge opp under at (etter)utdanning lønner seg. Hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før endt videreutdanning, skal etter endringen godskrives med ½ år.

Oppmyking i krav til mva-registrering 

Krav til seriøsitet for sentral godkjenning ble innført 1. januar 2016, deriblant krav om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Bestemmelsen er nå tydeliggjort for å ta høyde for at firmaer som ikke er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven, også kan søke om sentral godkjenning.  

Ulovlige krav om Sentral godkjenning 

Ulovlige krav om Sentral godkjenning innebærer at ellers kvalifiserte firmaer utestenges fra å kunne gi anbud eller få oppdrag på kommunale veger. Dette begrenser konkurranse fordi man utelukker firmaer som er kvalifiserte, men ikke en del av den frivillige godkjenningsordningen. Endringen vil særlig være positiv for små anleggsforetak, som er den gruppen som i størst utstrekning har opplevd å miste oppdrag på grunn av den ulovlige praksisen.

Les også: Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Lovdata.no)

 

 

 

Publisert: 13.11.18